DOMGÅRD I Nifelhels skygd

Selvmord, kirkebrann og fengselstraff. Høres det velkjent ut? Jepp, men her dreier det seg faktisk om et svensk band hvis spire ble sådd i 1997. På grunn av nevnte aktiviteter kom ikke første livstegn fra dem før i 2004 og det skulle gå enda fire år før Vindkall (gitar, vokal) hadde stablet en stabil besetning på beina. Musikken er komponert over tidsrommet 1997-2010, men låter forbausende enhetlig. Det er helt umulig å si hva som er skrevet når og sånn sett har Domgård et snev av tidløshet over seg. Det bør ikke komme som en overraskelse på noen at de spiller Black Metal. Uttrykket deres er meget grimt, til tross for et stort fokus på melodier (som stort sett presenteres i tremoloform på vrenggitarer). Lydbildet og vokalprestasjonen må nok ta deler av «skylden» for dette, men på tross av en kjølig og smånekro produksjon blir det aldri skramlete. Dessuten hører man lett både bass og synth, så det er langt fra kassettspillernivå på «I Nifelhels skygd». Jeg har just gjenoppdaget debuten til Enthral (som er reutgitt på samme label) og det er sikkert noe av grunnen til at jeg syns Domgård har en del fellestrekk ved dem. For svenskene har også lange, innholdsrike låter hvor riffene som presenteres har en intrikat struktur og låtoppsettet tar mange avstikkere for å gi lytteren mer enn nok å sette seg inn i. De er ekstremt varierte og hopper lett fra blastbeat-partier til seige stemninger som forbindes med den depressive underarten av genren. Plata varer en full klokketime (ti minutter av dem er satt av til intro, interlude og outro) og kunne nok vært noe beskjært, men jeg har vondt for se hvor de skulle gjort et innhogg...

Diskografi:
I Nifelhels skygd 2010
Svartsejd/Tearing the World Asunder (split-album) 2009
Blodskald (demo) 2004