INFERNO 2007, Dag 2

Created: 18 November 2011 | Written by Even Knudsen | Hits: 1777

Inferno 2007 - Dag 2

Rockefeller, Oslo, 06. april 2007

- Tekst og bilder: Rune Stordahl -

Les den spennende oppfølgeren til dag 1 fra Inferno! Jepp, del to er klar!

Dagen startet med en listening session i kjelleren på John Dee. På programmet stod nye fullengdere med Trelldom, In Vain, Vreid, Iskald og Tulus. Dagen kunne neppe ha startet mye bedre enn dette. Med god mat og drikke, og fortreffelig musikk på anlegget, samles kreftene som skal brukes på kveldens ”anstrengelser”. Jeg fikk desverre ikke med meg noenting av den nye skiva til Tulus. Akkurat i det den ble satt på fikk jeg beskjed om at Atilla var klar for å gjøre intervju og når plikten kaller... Intervjuet kommer vi tilbake til ved en senere anledning. Jeg hadde også planlagt og slå av en liten prat med Gaahl, men iom at intervjuet med Atilla ble litt lenger enn antatt så ble det ikke noe av akkurat det.

En rask kikk på klokka avslører at det fortsatt er et par timer før det braker løs igjen på Rockefeller og John Dee, så da blir det litt slarv om løst og fast med kompiser på Møllers frem til da. Samtalen er såpass løssluppen at det første bandet for kvelden får ha meg unnskyldt. Jeg må sågar haste innpå ølen for å komme tidsnok til RED HARVESTs konsertstart. Sist gang de spilte på Inferno var jeg ikke noen fan av dem og prioriterte heller å sitte på taket og slappe av sammen med venner. I ettertid har jeg kommet på bedre tanker og angrer min egen oppførsel fra tidligere, men akkurat det er det for sent å skulle gjøre noe med nå. Denne gangen hadde jeg et par av de nyeste skivene under huden (ikke den aller nyeste dog) og det var med stor iver at jeg entret fotograven. Selvfølgelig hadde jeg i bakhodet at de steppet inn og tok over for Sabbat på utrolig kort varsel, men at det skulle låte så horribelt var jeg ikke forberedt på. Lydmannen gjorde en utrolig slett jobb. Bassromlinga overdøvde alt, selv om jeg forsøkte og flytte meg litt rundt i salen og testet både med og uten ørepropper. Nei, dette var en lite matnyttig konsert og det som gjør RED HARVEST tøft og egenartet på skive kom ikke frem her i det hele tatt. Jeg tviler på at denne opptreden skaffet dem noen nye fans, men fikk du ikke helt taket på RH etter denne konserten anbefales det likevel at du sjekker ut ei av de fire siste platene deres! Bandet som skal på nede på John Dee var jeg på nippet til å kjøpe en EP av i fjor ei gang.

Det må ha vært økonomiske årsaker inne i bildet på hvorfor jeg ikke dro den med meg, for etter å ha hørt de låtene som de har ute på Myspace var dette ett av bandene jeg hadde notert som ”Må sees!” GROUND ZERO SYSTEM leverte en forrykende utgave av groovy og industriell death metal. Det ble også servert ren vokal i regi av bassisten deres, og til de av dere som har hørt In Minor, så er det altså frontfiguren fra det bandet som spiller bass i GROUND ZERO SYSTEM. Scenevante og full kontroll hele veien. Mot slutten av settet ble det plass til en gjesteopptreden fra Ronni Thorsen fra Trail of Tears og det låt riktig så tøft. Jeg fikk litt problemer med å skille låtene fra hverandre etterhvert, men om det er fordi jeg kjenner låtene for dårlig eller om det er fordi de lager liktlydene sanger skal jeg ikke spekulere i. De gjorde en fin figur og det skulle ikke forundre meg om de gikk av scenen med en god følelse i magen og en håndfull flere fans i salen.

På Rockefeller gjør GOD DETHRONED seg klar for å overøse Infernopublikummet med sin melodiske death/thrash-hybrid. Jeg hadde sansen for ”Bloody Blasphemy” i sin tid, men det holdt å lytte til den hos en kamerat. Jeg falt for fristelsen da jeg fikk ”Into the Lungs of Hell” for en rimelig penge, og det at skiva hadde fått god kritikk var heller ingen uting. Snakk om nedtur! En utrolig sørgelig affære og plata føltes dobbelt så lang som den egentlig var. Jeg kunne ikke tro mine egne øyner når jeg så at den stoppet på 37 minutter. Likvel tenkte jeg at jeg måtte gi de en rettferdig sjanse. Det finnes flust av eksempler på band jeg ikke liker på skive, men som trøkker noe så innigampræva live at jeg lar tvilen komme tiltalte til gode. Joda, helt nøkternt kan jeg gi utrykk for at de har et imponerende lydbilde, men det dekker ikke over et traurig låtmateriale og et par sanger uti settet går jeg heller og setter meg og slapper litt av til neste band går på.

Finland er vel mest kjent for tristesse og suicidale artister, om man da ser bort i fra de store eksportartiklene Children of Bodom og Nightwish. Men de finske vennene våre i ROTTEN SOUND spiller hverken goth, doom eller gladmetall. Her går det i usannsynlig maltrakterende grind core. Det er voldelig og intenst og rent musikalsk står de for meg som festivalens mest ekstreme band, fakta faen. At bass, gitar, trommer og vokal klarer å lage så jævlig mye lyd er i sannhet er mysterium. Det er ikke mye sceneshow å spore, men det veier musikken mer enn godt nok opp for. Og det er god respons fra publikum, noe som gleder bandet på scenen voldsomt. Deilig å bevitne at folk setter pris på hjerteklapp og opprevna tarmer!

Det er en usannsynlig sliten reporter som står klar for å ta i mot SIGH. Jeg har ikke fått helt taket på dem, det lille jeg har hørt av dem på plate. Egentlig veldig merkelig siden jeg setter stor pris på artister som titt og ofte beveger utenfor de konforme rammene som normale fans liker at favorittbandene holder seg i. Skulle kveldens konsert klare og endre mitt syn på SIGH?

Vel, jeg kan avsløre såpass at jeg ikke ble noe klokere på mitt syn på dem, eller kom nærmere en konklusjon på om jeg burde handle inn noen plater av dem. På den ene siden har de jævlig mange kule partier, men på den andre siden syns jeg de har like mange partier som ikke lukter helt blomster heller. Det, eller mer konkret den, jeg ble imponert over var den kvinnelige vokalisten/saksofonisten. Saksofonspillinga låt langt under pari fra der jeg stod, men vokalen hennes!? Aiaiai, hun gjorde sjakk matt på frontfigur og hovedvokalist, det er iallfall sikkert! Det er alltid moro når noen av det kvinnelige kjønn fikser ekstremvokal på en slik måte som her! Og vokalen var ikke bare bra til å være dame, den var rå! Uavhengig av kjønn, punktum! Folk i salen koste seg og det lot til å være mang en Sigh-fan blant publikummet. Desverre for meg, så hadde ryggen min murret i lengre tid og krevde nær sagt en liten pause. Jeg var nede i kjelleren en superrask tur og sjekket ut LEGION OF THE DAMNED. Platene deres har fått god kritikk og det var vanvittig god respons fra publikum mellom låtene, men jeg lyttet bare med et halvt øre og en vond rygg. Litt i ørska kommer jeg fram til at klokka straks er såpass mye at jeg må kjappe meg om jeg vil rekke siste banen hjem. Den lille labbeturen fra kvelden i forveien fristet særs lite. Jeg bestemte meg for å droppe IMMORTAL(!) Ikke så mye jeg kan si om konserten deres da, men i følge ”sikre kilder” slet de som faen med tekniske problemer, lyd som forsvant og deler av ”rustningen” til Abbath ville ikke sitte fast, uansett hvor mye de prøvde på å få til akkurat det. Hvordan det gikk til at jeg misset både Moonspell og Hecate Enthroned sier historien svært lite om. Jeg kan bare konstantere at så ble det og ikke noe jeg tør spekulere videre på...