NORWAY ROCK 2009
Kvinesdal, 9-12. juni 2009
- Tekst: Leif Neverdahl, Foto: Cayza Del Carmen -
For at en festival skal fungere er det egentlig bare tre ting som må på plass, vær og vind kan uansett ingen styre: Festklare og blide festivaldeltagere. Festklare og blide band. Festklare og blide festivalarrangører. Og tro meg, alt var på plass under årets Norway Rock Festival!
Er inne på festivalområdet et par sanger inn i Zerozonic's sett, og som vanlig er det bra energi og fullt kjør med denne gjengen. Det er selvfølgelig en vanskelig jobb å åpne en festival, men selv om publikumsantallet ikke er allverden enda, gjør Zerozonic allikevel en meget bra jobb, og den groovy Pantera inspirerte peisemetallen faller godt i smak.Så blir det tid til å kjøpe seg noen øl bonger, for å ta turen ned i ølteltet. Opplegget fungerer prikkfritt hele helgen, det er alltid blide og kjappe folk som hjelper deg, og det er heller ikke noe særlig kø å snakke om, litt kø må man uansett regne med når de større bandene har meldt sin ankomst, og festivalområdet er fyllt til randen. I det hele tatt er det bare å ta av seg hatten for samtlige frivillige og ellers alle som jobber på festivalen, hadde hele tiden en følelse av at alle gjorde sitt beste for at absolutt alle besøkende skulle kose seg og ha det trivelig. Neste band ut 
er Arch Enemy, men Angela kan være så fin og blond hun bare vil, vokalen hennes er rett og slett ingenting for meg, liker godt dødsvokal, men ikke dette. Musikken er for så vidt helt grei, til tider svinger det som bare det, og jeg registrerer samtidig at at fansen koser seg, så da er det jo egentlig helt ok. Profesjonelle og dyktige er de uansett. Lyden er etterhvert utrolig bra, og nettopp det er en ting til som virkelig imponerte meg under hele festivalen, det var til tider vannvittig bra lyd, og aldri direkte dårlig lyd. Dette gjaldt også i teltet, hvor både Overhead og Big Balls var blant de bandene som laget
stor stemning mellom konsertene på hovedscenen. Og ikke minst Spellbound, snakk om vokalist! Så var det tid for Sonata Artica, med andre ord Finsk powermetall. Synes ikke de passer helt inn i kveldens mønster, og jeg holder rett og slett på å kjede vettet av meg. Rundt meg er det allikevel fullt av fans som synger med av full hals, så det må vel muligens være noe med denne gjengen jeg ikke har fått helt med meg. Registrerer at det begynner å sige inn med flere folk, og skjønner at det begynner å nærme seg kveldens høydepunkt. Og In Flames skuffer ikke. Snakk om konge konsert! Svenskene er i storform, publikum i ekstase, og det tar virkelig av i Kvinesdal denne kvelden. 8000 mennesker storkoser seg med pyroshow, In Flames leverer den ene favoritten etter den andre, mye nytt, men også et par virkelige klassikere. Når det hele så avsluttes med et fantastisk fyrverkeri er det bare å slå fast at første dag av Norway Rock Festival 2009 er meget vellykket.
Dag 2, Fredag, og til alles overraskelse, sommer! Flott vær hele dagen er aldeles ikke å forakte når man er på festival. Her var det bare å sette seg ned i gresset og nyte musikken. Thunderbolt er først ut, og da vet alle hva det går i, nemlig heavy metal med en vokalist som minner om en ung Bruce Dickinson (Joda, jeg vet at dette er blitt nevnt en gang og to før....) Det merkes på publikum at det ennå er tidlig på dagen, men de som har klart å komme seg ut av teltet ser ut til å kose seg. Bandet spiller et par nye låter som lover godt for alle tilhengere av musikken, selv er jeg litt skuffet over at de ikke avslutter med en Maiden låt eller to... Uansett, bra konsert. Så er det Backyard Babies sin tur, vokalisten har tatt på seg en sixpence hatt for annledningen, og jeg bruker en del tid på å diskutere med gjengen rundt meg om det ser kult eller teit ut. Vi blir enige om teit. Musikken derimot er det ingenting å si på, sleip rock & roll blir aldri feil. Personlig kjenner jeg ikke så veldig godt til alle sangene, men det er bra driv i det de holder på med, og med en kald øl i hånden er alt som det skal være. K[nine] svikter aldri. Har etter hvert fått med 
meg de hyggelige Rogalendingene ved flere annledninger, og det er alltid full pinne og utrolig energi fra denne gjengen. Til tross for at det forsatt var ganske tidlig på dagen var det ingen tvil om at K[nine] slo godt ann hos de fremmøtte. Fikk et par nye sanger også, og selvfølgelig de "gamle" slagerene som ihvertfall alle rundt meg kunne teksten på. Joda, Sigurd er profesjonell til fingerspissene, og han har selvfølgelig alltid med seg utrolig dyktige og dedikerte musikere. Dette blir vel å banne i kirken (eh....), men Satyricon fenger ikke noe særlig hos meg live, det blir rett og slett for likt og kjedelig etter et par sanger. Uansett leverer de som alltid, og ser ut til å kose seg selv også, sammen med ganske så mange fremmøtte i solsteiken. Sigurd kjører på i kjent stil og påstår at dette garantert er den beste konserten vi får se, mannen er ihvertfall rimelig sikker på seg selv. WASP holder koken, og Blackie er sjef, ferdig med det. Denne gjengen slutter aldri å overraske, og leverer nok en flott konsert. Hva kan jeg si, (enda en) kald øl i hånden, alle rundt meg koser seg, WASP koser seg, livet er rett og slett herlig. Manowar får ha meg unnskyldt, jeg hadde nemlig gledet meg mest til Testament denne helgen. Og for en sinnsyk bra konsert det ble. Når Chuck Billy brøler ut "What a fucking great place for a fucking festival" rett etter fremførelsen av 'Practice what you preach', ja da er jeg rett 
og slett bare lykkelig. Bandet koser seg på scenen, og Alex Scolnick spiller som den gitarguden han er. Lyden er igjen perfekt, jeg kan faktisk ikke huske sist festival med så gjennomgående fet lyd hele veien. Utrolig bra! Holyhell hopper jeg over, uten mat og drikke duger helten nemlig ikke. Og de er vel egentlig bare med fordi Manowar ville det slik.... Other bands play, Manowar kills. Og heller ikke Manowar skuffer noen denne kvelden. Joda, jeg hører en del som klager i ettertid over for mye fjas, men Manowar handler ikke bare om musikken, det handler også om show og sirkus. Eric Adams og resten av gjengen holdt det gående i godt over 2 timer, og levnet heller ingen tvil om at de er "the loudest band in the world", snakk om trøkk! (muligens litt vel mye til tider, men pytt pytt) Og han fra publikum som ble dratt opp på scenen for å jamme litt med selveste Manowar, for så å få med seg den signerte gitaren hjem var nok ikke misfornøyd han heller. Hail Manowar!
Dag 3, Lørdag, og til alles overraskelse, regn . . . Men det var kansje like greit, det var nemlig en god del røde og solbrente sjeler å se under paraplyer og regnfrakker, etter fredagens strålende vær. Sister Sin rekker vi desverre ikke, da sjåføren er litt sent ute. Får heller prøve å få de med meg ved neste annledning. Neste band ut er Sagh, og selv om det ikke er allverden med publikum i regnværet, kjører bandet allikevel på som om de spillte for tusenvis av mennesker, slikt står det respekt av. Sagh's blanding av heavy metal og doom er kansje ikke det jeg hører på mest hjemme i finstuen, men synes allikevel de gjør en meget bra konsert, og et par kamerater av meg som virkelig liker denne typen musikk mente faktsik at dette var et av de absolutte høydepunktene på hele festivalen. Sirenia gir den mannlige delen av publikum festivalens største hakeslepp, nydelige Ailyn er nemlig litt av et syn i svart skinndrakt med splitt....Hun sliter litt med vokalen helt i begynnelsen, men så fort hun får ristet av seg nervøsiteten sitter det som et skudd. Hun headbanger som bare Simone Simmons gjør henne etter, og resten av konserten blir en mektig og stor opplevelse, med gamle klassikere som perler på en snor. Det skal virkelig bli spennende å se hva Morten Veland kommer opp med på neste skive. Skambankt var jeg veldig spent på å høre, var faktsik en av de få som ikke hadde hørt en eneste note fra Jærbuene. Og til tross for den noe dårlige oppladningen til konserten, bandet hadde nemlig reist siden 06:00 samme morgen, mistet kofferter og måtte videre rett etter opptredenen, her snakker vi om å knuse til og levere kanonfet og tung rock få gjør dem etter! Jeg og alle andre storkoste meg under hele konserten, dette var rett og slett noe av det tøffeste jeg har hørt på lang tid, jeg utnevner dem like godt til Norges beste live band med en gang. Og ja, jeg kjøpte begge platene deres på Mandagen etter festivalen. Mustach er neste band ut, ikke min greie, men igjen et band som leverer det de er kommet for. Morsom frontmann ihvertfall, det skal de ha. Hva skal man si om 
U.D.O som ikke allerede er sagt? Man kan mene hva man vil, men gamle Accept klassikere passer perfekt når man er på festival, og spesiellt 'Princess Of The Dawn' gjorde stor suksess, absolutt alle sang med. Og selvfølgelig "Balls To The Wall", de gamle er pinadø eldst, det er sikker og visst! U.D.O og bandet har det som plommen i egget, og fikk ihvertfall publikum til å glemme regnet en liten stund. Doro jeg sett bedre før, men det gjør ingenting, kos er det uansett. Joda, det lukter 80 tallet lang vei, men hallo, det var jo da jeg vokste opp. Dama stråler så og si alltid som en sol, og vil bare alles beste. Får de klassikerene jeg vil ha, og resten av publikum og jeg er fornøyde. De som ikke likte Doro før konserten gjør det heller ikke nå, og vi som liker henne, vi liker henne ennå. Nightwish er det delte meninger om, men at de er profesjonelle og dyktige er det ingen tvil om. Jeg synes både Anette og resten av gjengen klarer seg veldig fint, og både jeg og de rundt meg synger med på både gamle og nye sanger. Pyroshow er det selvfølgelig også, og det blir i det hele tatt en flott avsluttning på en særdeles vellykket festival. Hadde litt Sweden Rock følelse hele helgen, og det er pokker ta meg litt av et kompliment. Alle som har bidratt til årets festival fortjener honnør og skryt, det er bare å glede seg til neste år, i mellomtiden, STAY METAL!
Latest reviews
THE HALO EFFECT Days Of The Lost
THE DEVILS OF LOUDUN Escaping Eternity
STORMKEEP Tales Of Othertime
PATHOLOGY The Everlasting Plague
MASSACRE Resurgence
