SCREAMFEST 2008

SCREAMFEST 2008 - Dag 1

Created: 20 November 2011 | Written by Even Knudsen | Hits: 2681

Chateau Neuf, Oslo 7 og 8 november 2008

-Tekst: Anne Camilla Bergkvist, Foto: Trine Lindh Justad -

Dag 1: En fin aften tross falsk brannalarm og avlysning

-Da var det klart for historiens andre Screamfest på Chateau Neuf i Oslo. Screamfest arrangeres som kjent av metalblekka Scream Magazine, og i år som i fjor, har de klart å stable en spennende lineup på bena. Ser man bort i fra kjedelighetene med en falsk brannalarm, og avlysningen av Immortal konserten, så var det alt i alt en meget fin aften.

Klokken kvart over syv, fredag syvende november, går startskuddet for historiens andre Screamfest. På Betongscenen i Chateau Neuf står engelske BAL-SAGOTH som er kjent for sin symfoniske ekstremmetal. Her står harde riff i fin kontrast til mer melodiøse, symfoniske elementer. Dessverre hadde de ikke teknikken på sin side denne kvelden. Vokalen var til tider så og si fraværende. Jeg fikk med meg at de egentlig har en svært variert vokalbruk, lett krydret med ond heksemannlatter, men det var bare fordi jeg stod ved gjerdet. Jeg kjenner ikke musikken deres fra før, og kan vel ikke påstå at jeg gjør det nå heller. Lyden var rett og slett for dårlig. Neste post er et band jeg ut i fra beskrivelsen i programmet, må innrømme jeg har lette fordommer mot. NIGHTINGALE spiller i følge omtalen, en eller annen form for progressiv rock/metal, og jeg er strengt tatt ingen prog-fan. Heldigvis er ikke all prog nødvendigvis kjedelig. Nightingale, som blant annet består av brødrene Swanö, spiller en nydelig melodiøs form for prog rock/metal, og de utviser genuin spilleglede fra den lille, trange klubscenen. Vokalen er blant annet meget flott og stemningsfull. Glad og fornøyd, beveger jeg meg opp til selve Chateau Neuf salen, for å vente på festivalens største headliner, IMMORTAL. Salen fylles opp, og over scenen siver det ”mystisk” røyk. Plutselig går brannalarmen, og alle må ut. Dette blir en temmelig iskald opplevelse for undertegnede, og andre t-skjorte kledde festivaldeltagere. (The Streets t-skjorten er fin den, men den blir i kaldeste laget, en våt novemberkveld i noen få grader pluss). Omtrent en halv time senere får vi komme inn, og Chateau Neuf fylles på nytt. Etter en stund kommer Immortals manager, Håkon Grav ut på scenen. Han kan fortelle at brannvesenet har gitt Immortal forbud mot å bruken den på forhånd godkjente pyroen. Dette fører til at showet blir avlyst, til stor skuffelse for både band og publikum. Slukøret og småskuffet går jeg ned til Betongscene for å vente på KEEP OF KALESSIN. De slapp som de fleste vet, en ”koloss” av et album tidligere i år. De har også for vane å levere live, så her er det heldigvis mer å glede seg til. Noe forsinket sparker de i gang showet, og stemningen blant det på forhånd litt skuffede publikummet, skrus atter en gang opp på ”elleve”. Det skulle også bare mangle. Keep Of Kalessin gjør et prima show, og med så mye solid musikk i bagasjen, må det bare gå bra. Obsidian C’s gitarspill er i en klasse for seg, intrikat og spennende. Humøret er tilbake, og idet de forlater scenen, er smilet igjen på alles lepper. Polske HATE er neste post på programmet. Jeg kjenner ikke musikken deres fra før, men ut i fra omtalen skulle de falle i smak. Det gjør de også. Adam The First Sinner, og hans menn, er av alle ting kledd i svarte mannekjoler, uten at de av den grunn gir assosiasjoner til dragshow. Jeg tror Polen må være et veldig fint land å bo i for fans av ekstrem metal, noe Hate helt klart forsterker. Vi får servert rasende death metal med presisjon og finesse, litt i samme gata som Behemoth. Det eneste som var litt dumt, var at de var ”forvist” til den lille klubscenen, som er så lav og ”bortgjemt”, at hvis du ikke fikk plass ved gjerdet, så du stort sett ingenting.Uansett, flott var det i alle fall. Da gjenstår det bare en konsert denne kvelden, og det er av det bandet jeg har gledet meg aller mest til å se. SODOM kommer fra Gelsenkirchen i Tyskland og har spilt brutal thrash metal i godt over tjue år. Tom Angelripper, Bernemann og Bobby entrer scenen nesten presis, og tas i mot av et entusiastisk publikum. Første låt er ”Blood On Your Lips”, fra det nyeste albumet, ”Sodom”. Onkel Tom er i sitt ess som en sjarmerende, små morsom, men også litt alvorlig showmann. ”Eat Me” dedikeres til en utvalgt dame i salen, med en kommentar om at norske jenter er blant de peneste i verden. Ellers dedikerte han gode gamle ”Witching Metal” til ex-band kollega Chris Witchhunter som gikk bort tidligere i høst, mens ”Remember The Fallen” tilegnes Obama, med ønske om at han skal stoppe Irak- krigen. De spilte også til min store glede, en av mine favoritt Sodom låter ”Napalm In The Morning”. Sodom har holdt på lenge og gitt ut mange plater, og fra sin etter min smak herlige meny fikk vi høre: ”Outbreak Of Evil”, The Saw Is The Law”, ”Blasphemer”, ”Agent Orange” og ”Obsessed By Cruelty”. De går av scenen, for så å komme tilbake med et ekstranummer bestående av: ”Ausgebombed”, Motörhead coveren ”Ace Of Spades” og ”Bombenhaggel”. Screamfests første dag er over, og bortsett fra skuffelsen over Immortals avlysning, ble det (tross alt) en veldig fin kveld.