Norsk Prog Metal Av Ypperste Merke

- Tekst av Leif Neverdahl, 7. september 2009 -

Norske Illusion Suite har vært ute med debuten 'Final Hour' en stund nå, og det er bare gode anmeldelser og skryt å lese overalt. Dette synes selvfølgelig bandet selv er meget hyggelig, og det var en særdeles blid og opplagt bassist som ringte oss opp midt mellom forelesninger og undervisning.

Hei Dag Erik, du sitter på lesesalen, hva skal du bli når du blir stor...?? He he, ja si det. Jeg studerer B historie, så hvis jeg ikke blir musiker på heltid, som det ikke er noen forutsetninger til nå, så skal jeg vel bli en tørr piperøykende, kverulernede og distre akademiker tror jeg, eller skribent.

Krysser fingrene for musiker på heltid, kverulerende skribenter er det vel egentlig nok av...De som følger godt med og er litt mer enn vanlig interesserte har visst om Illusion Suite en stund, men kan du begynne med å fortelle litt om dere selv til de som ennå ikke har oppdaget dere? Det skal jeg gjøre. Vi er altså Illusion Suite, og er ute med vår første fullengder, 'Final Hour', på selskapet Limb Music. Vi har også signert for ytterligere 3 album på samme selskap. Vi spiller symfonisk, melodiøs og teatralsk prog metal, og blir av de fleste musikk journalister sammenlignet med Symphony X, Dream Theater, Vanden Plas, Evergrey og videre.

Har noen av dere spillt i andre band vi kjenner til før Illusion Suite? Kjetil på keyboard har spillt i Saint Deamon, som jo er relativt kjente, ihvertfall i miljøet. Ellers så har trommeslageren vår, Roger, gjort en del arrangering på doom metal bandet Funeral's siste skive. Borsett fra det har det ikke vært så mye annet enn Illusion Suite for hele gjengen egentlig.

Over til skiva, 'Final Hour', dere har jo holdt på en stund, kan du fortelle litt om prossessen frem mot utgivelsen, er det både nytt og gammelt materiale? Det stemmer at det er en del gammle låter, 6 av de har faktisk vært med på de to forrige ep'ene vi har gjort. Men alle har fått en kraftig makeover i forbindelse med denne skiva. Det har tatt lang tid, Øyvind, gitaristen vår, har jo eget studio, så ble det til at vi spillte inn på kveldstid når det passet, ved siden av jobb og studier. Når man disponerer et studio så blir man på en måte veldig sær, he he, og aldri helt fornøyd, det dukker opp nye ideer hele tiden. Fra vi begynnte å spille inn skiva til vi var helt fornøyd gikk det vel nesten 1 år, og det hadde også mye med å gjøre at mye av det kreative og selve låtskrivinga ble gjort i studio, og selvfølgelig at siden vi som sagt disponerte et studio, så tok vi en time her og en time der når det passet, mens Øyvind kansje hadde andre band i studio som vi måtte tilpasse oss til. Og etter at innspillingen var ferdig i fjor sommer så brukte vi et år til på å bli enige med plateselskapet om en kontrakt på 4 skiver, så ting har tatt god tid.

Hva med tekstene på skiva, jeg har kun lastet ned sangene fra plateselskapet foreløpig, så jeg har ennå ikke satt meg helt inn i hva det går i. Er det for eksempel noe konsept å ta tak i for oss nerder som liker sånnt..?? Det er ikke jeg som er mest innvolvert i tekstene, men litt kan jeg fortelle. Hvis man leter etter et konsept på skiva, så er vel det eneste man kan finne at det handler veldig mye om å reise på en eller annen måte, 'Scarlet Skies' er på en måte en universell reise, 'The Adventures of Arcan' er en spirituell reise og 'The Passage' er rett og slett en vanlig reise, så det er mye reising 'A Moment To Remember' er faktisk basert på en Koreansk film med samme navn, som veldig kort fortalt handler om en jente som har en sjelden sykdom, som resulterer i at hun blir dement, og ikke en gang husker sin elskede, en litt sånn tragisk og romantisk sak. 'The Adventures Of Arcan' handler om en fyr som avslører en regjeringshemmelighet og blir skutt, men allikevel får sin hevn etter å ha gjort en deal med gammel Erik selv. Så du kan si det handler om litt av hvert, og det er vel langt ifra noe konsept album.

Og hvordan har dere selv opplevd tilbakemeldinger og respons fra presse og publikum så langt? Det har vært utrolig bra. Tilbakemeldinger er jo nesten halve vitsen med å spille i band, de som sier at det ikke har noen betydning lyver, he he. Så langt har vi vel fått litt over 30 anmeldelser som vi vet om fra hele Europa, og samtlige plasserer skiva godt over midten, så det er utrolig gøy. Samtidig synes jeg også vi vikk veldig bra tilbakemelding fra publikum på siste konserten vi spillte, et fullsatt smuget 21 August, så håpet er bare å gjøre veldig mye live fremover. Vi spiller igjen 19 september, sammen med Highland Glory, for en ting er anmeldelser og slikt, men det råeste er uten tvil å se responsen fra et engasjert publikum når man spiller live.

Og siden vi først er inne på konserter, hva er ellers planene fremover på den fronten?
Vel, vi er nok litt seint ute når det gjelder konserter, mye på grunn av arbeidet med å få ut skiva, så jeg har desverre ingenting mer konkret å komme med akkurat nå. I neste omgang er nok planen å få hengt seg på større band som skal rundt i Europa. Vi kommer selvfølgelig med oppdateringer så snart vi vet noe selv.

Fortell litt om plateselskapet deres, Limb Music, hvordan endte dere opp der? For å gjøre en lang historie kort så var det rett og slett de som skillte seg best ut fra alle interesserte, det var de som hadde mest ressurser og best distribusjon. Måten vi gikk frem på var at vi valgte ut 3 låter som vi gjorde ferdig etter at vi hadde begynt innspillingen av skiva, og sendte disse ut til en del selskaper mens vi var i gang med resten av albumet. Det var da 6-7 selskaper som meldte seg, og utifra de syntes vi Limb var det mest seriøse.

Litt over til hvordan du selv endte opp med å spille i et progressivt metal band, hvem har inspirert deg til å drive med musikk, hva setter du på når du skal kose deg med god musikk? Jeg har vel aldri egentlig hørt så mye på prog metal oppover, det som virkelig fikk meg hekta på metal er klassisk metal, slik som for eksempel Maiden, Metallica og Ac/Dc. Det er liksom ingenting som kan utkonkurrere de bandene, så enkel er jeg rett og slett. Det er gøy å følge med på ny musikk, men det er ingenting som kommer opp mot det du kicka på når du var 14 år.

Og da må vi selvfølgelig få 5 favoritt album, uavhengig sjanger. Da prøver jeg å være så ærlig som mulig: Metallica, 'Master Of Puppets'. Rage Against The Machine, 'Rage Against The Machine'. Red Hot Chilli Peppers, 'Blood Sugar Sex Magic'. Michael Jackson, 'Bad'. Pantera, 'Far Beyond Driven'. Ikke så nøye gjennomtenkt, egentlig de jeg kommer på først. Synes forresten heller ikke man skal skamme seg over å hente inspirasjon fra andre ting en metal, det finnes bra greier i alt fra filmmusikk til funk til dødsmetall.

Sant nok. Du nevnte ellers at dere blir sammenlignet med band som Symphony X og Dream Theater, men jeg vil vel påstå at Circus Maximus og Pagan's Mind også må nevnes..? Det har du helt rett i, de blir nevnt nesten hver eneste gang, men jeg er vel kansje litt lei av akkurat den sammenligningen, fordi jeg synes absolutt vi gjør vår helt egne greie. Men igjen, det er vel greit at folk får noen knagger å henge oss på, de er Norske og vi er Norske, så jeg ser jo den, og irriterer meg egentlig ikke altfor mye, for det er jo utrolig bra band. Men noen musikkjournalister ramser oss opp og setter oss automatisk i samme bås, og det blir feil, mens andre sammenligner oss, men samtidig beskriver de hvordan vi nyanserer oss bort fra dem og ser at vi allikevel er forskjellige, og da er det veldig kult. Men de har holdt på lenger enn oss, så dette må vi nok uansett bare godta. Forøvrig kjenner vi jo disse gutta godt, vi øver jo i samme kjeller som Circus Maximus, og Michael synger jo gjestevokal på skiva.

Da gjennstår det viktigeste spørsmålet, hvorfor varer ikke det kule bass partiet på 'Scarlet Skies' lenger...? He he, tusen takk for det, utrolig kult spørsmål, og jeg bukker og takker for det. Jeg blir veldig glad når folk legger merke til bass spillet, og det er det overraskende mange journalister som har gjort. Det er ikke så ofte bassister får noe særlig oppmerksomhet, så det er virkelig kult. Og for å svare på spørsmålet ditt, det er ikke lenger fordi kule partier har en større effekt når de ikke blir dradd ut, det får folk til å sette på låta flere ganger for å høre det igjen. For den observante lytter så er det flere bass partier som stikker seg ut på 'Final Hour', så her er det bare å følge med.

Og akkurat det er vel også litt av styrken til 'Final Hour', det er en del man må lytte til flere ganger før det sitter, og det er vel slike skiver som har lengst levetid? Vi prøver vel å gjøre begge deler, både det å lage partier som må høres en del ganger før det sitter, samtidig som vi også har lyst til å ha låter som sitter med en gang. Men jeg er helt enig, den virkelig gode musikken er den man må høre flere ganger før det virkelig sitter.

Og 'Final Hour' er helt klart en slik skive, noe du som leser dette defintitivt bør sjekke ut selv