The Wretched End er ringreven Samoths nyeste satsing, etter at både Emperor og Zyklon er lagt på is. Inroads er bandets andre plate, og her er musikken mer lik Zyklon enn Emperor. ...

Orange Goblin er tilbake med et brak! Nesten 5 år etter forrige album "Healing Through Fire" får vi omsider en fet oppfølger. Engelskmennene var en stund i tvil om de noengang ville gi ut flere plater. Heldigvis tok de...

De haugesundske vikinger er ute på tokt igjen, nærmere bestemt for tredje gang og som forventet leverer bandet igjen musikk av ypperste kvalitet. For de uinnvidde kan det legges til at Thundra blant annet huser tidligere medlemmer av Enslaved...

Trøndelagbaserte Manifest er unektelig på vei opp og frem her i verden, bandet fikk til dels glitrende anmeldelser for debutalbumet ”Half Past Violence” som kom ut i 2005. Nå er altså oppfølgeren ute, og det låter unektelig friskt og...

Dead to this World er Iscariahs nye lekegrind etter bruddet med Immortal, men det er ikke vanskelig å høre at mannen har plukket opp ett triks eller to fra tiden med nordmørkets sønner. Dette er allikevel ikke black metal,...

Twelve Tribes må finne seg i å havne i samme bås som flere andre nyere amerikanske band, så som Killswitch Engage, Lamb of God m.fl. Da vil den observante leser fort dra konklusjoner i retning melodiøs hardcore, eller såkalt...

Noen band har den sjeldne egenskapen at de får deg til å føle total likegyldighet til musikken deres. President Evil er et slikt band. Musikken som fremføres kan beskrives som en slags poppa form for hardcore, ispedd enkelte thrashriff....

Deicide har tydeligvis fått fart på sakene etter å ha sparket Hoffmann-brødrene, for “The Stench of Redemption” er et album med forbløffende kvaliteter. Det er et mye mer melodiøst Deicide som åpenbarer seg på dette albumet, noe som kan...

Det er nok mange som har hatt store forventninger til Chrome Divisions første slipp, det nye bandet som vanskelig kan unnslippe stempelet "supergruppe". Chrome Division består av et utvalg mer eller mindre kjente sjeler fra det norske metalmiljøet, nemlig...

Navnet skjemmer ingen, heter det. Ajattara er finsk for Gud vet hva, men la gå, bandet sverger fortsatt til morsmålet på deres fjerde utgivelse ”Äpäre”. Ajattara spiller black metal med betydelig vekt på riff og refrenger, med svevende synthbruk...